Maskene av!

Jeg liker dine store ører
Jeg har hørt det synges mange fine sanger
Om flotte fester, store karneval
Denne sangen ber deg pent ta masken av
For jeg vil gjerne se deg slik du er

Refreng:

Jeg liker dine store ører
Og nesen din har nydelig profil
Jeg liker dine mange tusen fregner
Og jeg elsker ditt gode smil
Kan du ikke like det du ser i speilet
Lar du andre få forandre den du er
Nei, riv deg løs og la parykken seile
For jeg vil gjerne se deg slik du er

Refreng

Ikke bry deg når de andre erter mot deg
Ingen andre her på jorda er som du
Du trenger ikke skjule deg bak masken din
For jeg vil gjerne se deg slik du er 

Denne sangen, er en sang som jeg husker veldig godt fra barndommen. Jeg har latt den få stå som en introduksjon for dette blogginnlegget fordi temaet denne gangen er: masker.

På søndag kom jeg hjem etter en uke på UL (ungdommens landsmøte) på Randaberg. Temaet for uken var masker, et tema som er høyaktuelt for tiden. I flere uker hadde jeg sett frem til dette temaet.

Man kan ha flere typer masker. Mange personer i dag skjønner ikke at deres prestasjon er god nok, de higer også etter å bli populære nok, morsomme nok, kule nok og flinke nok. De ønsker at ting skal være perfekt. Svært mange i dag er ikke fornøyde dersom de får en 5'er på skolen, og er 6'eren oppnådd er det mange som driver å leter etter feil som "ikke" burde vært der. Jeg vet hva det vil si å være den som nesten jobber seg ihjel bare for å oppnå god nok karakter, jeg var der igjennom hele ungdomsskolen og videregående skole. Noen ganger hendte det at jeg var skikkelig lei meg når jeg "bare" oppnådde 5+.

Andre igjen føler seg ikke kule nok om de ikke har de klærne som alle andre har, helst skal klærne være så dyre som mulig. Og når det kommer til sminke, ønsker mange å fjerne sporene av sår og annet. Sminken skal ofte også vekke oppsikt og gi et signal om hvem man ønsker å være.

Noen ganger hender det at vi tenker med oss selv: hvis han eller hun får se meg som jeg virkelig er, hva vil skje da? En bekymring for å bli dømt, fører til at mange pynter på fasaden sin slik at den personen andre får se er en person som

Mange mennesker i dag aner ingenting om hvem de kan snakke med når ting er kjipt, og hva de skal dele med hvem. Istedenfor å få en fortrolig samtale, sitter de heller med tingene for seg selv. Når folk møter motstand, bidrar det til at selvtillitten svekkes fordi det man ønsket ikke ble oppnådd.

Hvilken vei er samfunnet i ferd med å ta?

Som kristen har jeg etterhvert innsett at vår verdi bestemmes av noe helt annet enn hva vi presterer, hva slags utseende vi har og hva andre mener om oss/hva vi mener om oss selv. Vår verdi er det Gud som bestemmer, Gud elsker oss med sin egen faderlige kjærlighet! Flere steder i Bibelen står det utdypt hva denne kjærligheten innebærer. En av mine absolutte favoritter er salme 139:13-16 hvor det står:

 "For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt. Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.  Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet."

Helt siden vi mennesker ble født, lå det en plan klar for våre liv. Hver og en av oss er født som unike individer, skapt og elsket av Gud. Allikevel er det svært mange som ikke føler seg gode nok eller som ikke tør å snakke med andre om sine plager fordi de er redd for at folk skal dømme dem. Nok en gang: så er det ikke sånn at vi skal dele alt med alle! Men å ha en god venn eller ei god venninne som man kan dele ting med, kan være betryggende. De maskene vi velger å ta på oss, kan ofte gjøre det utfordrende for andre mennesker å nå inn til oss noe som betyr at det blir vanskelig å oppnå et ekte fellesskap med menneskene rundt oss.


Svært mange personer i dag føler at de må prestere på alle mulige fronter, både når det gjelder på jobb/skole og på fritidsaktivitetetene. Noen ganger gjør man så mye at man etterhvert ikke har energi igjen, sånn som var tilfellet for meg høsten 2014. Når energien først har blitt tappet ut ifra kroppen, blir man ofte slått ut for en periode, for min del tok det i overkant av et halvt år før energien var på topp igjen, men mange opplever en langt lengre periode der energien er på bunn. Det kan være snakk om år før man er "tilbake" igjen.

Vi må forstå at vi ikke trenger å være på et gitt vis for å være gode nok, og vi må heller ikke falle for løgnen om at alt skal være perfekt. Uannsett hvor mye vi mennesker streber etter å bli perfekte, kan vi aldri bli perfekte. Den verden vi ble født inn i, er preget av syndefallet. Det kan kanskje være rart for noen å forstå at en hendelse som skjedde for tusenvis av år siden, enda har aktualitet. Men realiteten er klar: alt det vi ser og hører rundt oss hver eneste dag, er et resultat av syndefallet. Krig, maktovergrep, å strebe etter det perfekte - alle disse tingene og mange flere er et signal på hva som er i ubalanse.

Mitt råd til deg i dag, er å være ekte! Det er ingen som er tjent med at man utgir seg for å være en annen enn den man virkelig er.

Når det stormer

Noen ganger i livet er ting bare stress, man føler at man må prestere på alle mulige områder. Det kan være et jag om å oppnå best mulig karakter, være den med mest likes på instagram eller Facebook, den med den største vennekretsen eller den som gjør mest mulig for andre. Livet byr på mange utfordringer, utfordringer som ofte kan være så store at man ikke fatter hvordan man skal klare å komme seg gjennom dem.

Høsten 2014 startet jeg på 2.året på bibelskolen, jeg hadde lyst til å lære enda mer om det å aktivt tjene Gud. Samtidig visste jeg at jeg ikke burde utsette å starte med studiene mine siden jeg alt hadde latt det gå tre år siden videregående uten at jeg var fullt klar over hva jeg skulle videre. Først to år med studier i Økologi- og naturforvaltning etter videregående, så et år på bibelskole. Siden jeg ønsket så sterkt både et år til på bibelskole og studier, ble valget vanskelig og jeg endte opp med å velge begge deler. I løpet av høsten ble jeg sliten, ettersom tiden gikk ble alt jeg gjorde bare ett ork. For hvem er det egentlig som klarer å studere 70% og itillegg reise mye rundt? Motivasjonen ble borte akkurat som en ballong som går tom for luft. Istedenfor å gjøre det jeg aller helst ville ble en hverdag preget av utslitthet et faktum.

Jeg har nok alltid vært et ja-menneske. En person som har sagt ja til mer enn det jeg klarer å utføre. En dag i høst sa det stopp for meg, jeg var nødt til å ta et bevisst valg. Samtidig som at jeg ble stadig mer utslitt, begynte jeg også å bevege meg bort ifra det jeg lærte bort til andre, nemlig om den kristne troen. Når ting har stormet som verst i mitt liv, har det alltid vært fint å ha noen å snakke med. Takket være gode venner fikk jeg tatt et bevisst valg om at jeg måtte slutte å leke "superhelt". Et vers i Bibelen gav meg mye trøst i denne perioden, nemlig Salme 32.8: " Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå,  jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd." Jeg tok vurderingen om å fokusere på studiene, så kunne jeg heller få sjansen til å ha noe lagsarbeid ved siden av.

Det var en slags befrielse for meg å kunne fokusere kun på en ting, og gjøre en ting skikkelig istedenfor med halvveis innsats. Selv om det tok lang tid å komme seg til hektene igjen, kom jeg meg etterhvert inn på riktig spor.

Min generasjon har på mange måter blitt generasjon prestasjon, vi må prestere på alle mulige områder. Men det nytter ikke å skulle prestere dersom man ikke finner tid til å hvile! Fra å ha en høst i kaos, gikk jeg mot en rolig vår. Jeg fant styrke i å lære mer om Bibelen igjen, og gleden av å være en del av alt ble overveldende for meg. Nå kan jeg endelig se fremover igjen, gleden over de små tingene i hverdagen har blitt enda viktigere for meg. Jeg har valgt å se det positive i tingene, selv om det ofte kan være utfordrende. Endelig har jeg bestemt meg for hva jeg vil videre. Målet er å bli ferdig med studiene innen tre år, og bruke fagene jeg har tatt til å bli lærer.

Etiopia 10.januar-14.februar

Er tilbake i Norge etter fem uker i Etiopia, reisen startet fredag 10.januar med fly fra Gardemoen til Addis Abeba (hovedstaden i Etiopia) med mellomlanding i Istanbul. Etter en fin flytur (tiltross for litt stress i Istanbul) kom vi oss omsider til Bole flyplass i Addis Abeba der vi ble tatt i mot av den ene læreren vår (som hadde reist ned i forkant for å gjøre klart for oss).  Etter å ha mottatt bagasjen var det en sliten, men nysgjerrig gjeng som satte kursen for NLMs tomt i Casa Inches, Addis Abeba. De første dagene i Addis gikk med til å bli kjent i område. Opplevelsen av å stå ved et gangfelt uten at noen stopper for så å prøve å få ei luke til å gå over veien var veldig utfordrende og skummelt i starten, men etterhvert lærte vi oss taktikken.

I Etiopia starter stort sett dagene med bønnerop kl. 05.00 om morgenen, daglig høres det bønnerop enten fra muslimer eller ortodokse kristne. Vi har fått delta på flere gudstjenester i Etiopia, både i ei internasjonal kirke, i outreach menigheter og i ei Mekane Yesus kirke i Hawassa. Kontrastene mellom en typisk gudstjeneste i Etiopia og en typisk gudstjeneste i Den norske kirke var veldig tydelige. I de etiopiske kirkene er det veldig vanlig å være karismatiske, og sangen runger mye høyere enn det som er tilfelle i Dnk.

En dag dro vi til Entoto-fjellet som ligger ca. 30 min kjøretur unna Addis. Entoto-fjellet ligger ca. 3000 moh og er det høyeste punktet i Addis. På fjellet møtte vi mange barn som stilte seg i kø for å hilse på oss "ferrensher" (utlending på amharisk). Vi møtte flere kvinner som gikk å bar på hauger med kvist som skulle brukes til brensel, i området som Entotofjellet er det nemlig slik at kvinnene tar seg av det fysisk anstrengende arbeidet.

Fordi klassen vår var i Etiopia i 5 uker, fikk vi to dager med språkskole for å lære litt mer om det amhariske språket (amharisk er forøvrig et av 80 språk i Etiopia).  Dagene på språkskolen var forholdsvis harde, men synes det var veldig interessant å se hvordan misjonærene har det det første året de er ute. Selv om amharisken min er "tinnish, tinnish", er det gøy å kunne gjøre seg litt forstått på amharisk og se reaksjonen til etiopere når de hørte at jeg kan deler av språket deres.

Etter å  ha vært ei uke i Addis, dro vi til Hawassa som ligger litt lengre sør i Etiopia. I Hawassa fikk vi bo på  NLM resorten, også kalt "ferieplassen" til misjonærene. En av de første dagene i Hawassa fikk vi se på Timcet, en ortodoks høytid til minne om Jesu dåp. Under høytiden bærer de en kopi av paktens ark fra en kirke til et torg. Som nordmenn endte vi opp med å bli en slags attraksjon, og svært mange kom for å hilse på oss.

Vi har vært på mange hjemmebesøk der vi har fått servert etiopisk mat, injerra m/vått og kaffe. I Etiopia er kaffesermoni en vanlig del av kaffebesøket, under kaffesermonien blir kaffebønner brent over en flamme noe som resulterer i en sterk kaffelukt. Å ha hatt muligheten til å besøke etiopiske familier var en veldig sterk opplevelse ettersom de er så gavemilde med det lille de har. Var på et par hjemmebesøk i slummen og noen hos folk som tilhører den etiopiske middelklassen (de som tjener ca. 1000 birr pr. måned), kontrastene mellom disse to klassene var urovekkende.

Under misjonærkonferansen hadde vi i tjenesteklassen ansvaret for barneopplegget, der vi holdt andakter og arrangerte aktiviteter for barna. Det å få være til nytte for noen på den måten, var veldig gøy selv om det også krevde mye arbeid. Det var også spennende å snakke med misjonærene om deres hverdag som misjonærer. Fire dager med opplegg fra morra til kveld tok ganske på, noe som førte til at jeg var ganske så sliten på fredag kveld.

De to siste ukene i Etiopia innebar besøk på teologi bachelor på Tabor, tre hjemmebesøk, samt seightseeing og kjøp av souvenier for å ta med hjem. De fem ukene i Etiopia har lært meg å bli mer obs på det jeg har, og verdsette det man har. Jeg har blitt bedre kjent med folk som jeg ikke har snakket så mye med tidligere.

Nytt år!

Nå har det allerede gått 8 dager siden nyttårsaften og jeg er tilbake på Fjellhaug etter en avslappende ferie med alt for mye julemat... Godt å være tilbake igjen og møte folka på Bibelskolen igjen! De siste dagene har stort sett gått med til å forberede seg på Etiopia turen ved å gjøre diverse innkjøp samt forberede andakt. Men så har vi også startet opp med undervisning på skolen med noen nye fag på timeplanen, blant annet et fag som heter "Identitet og relasjoner" og som vi skal ha i en del uker i løpet av vårsemesteret. Gårsdagens time gikk med til å lære om selvfølelse og selvtillit og hvordan man oppnår å bli tryggere på dette. Det var veldig spennende å kunne få drøfte dette med noen av medelevene her, og vi fikk i gang en god samtale! Ellers fikk vi i går et foreløpig program for Etiopia turen som vi drar på om bare 2 dager og som vi skal være på i 5 uker. Gleder meg kjempe masse til å få oppleve Etiopia, et helt nytt land for min del og med en kultur som er helt forskjellig fra det jeg har opplevd tidligere! Er så takknemlig for at jeg får sjansen til å reise med en så fantastisk flott gjeng på tur og at vi i løpet av disse ukene får dele opplevelsene, kjekt! Gleder meg virkelig til et nytt semester på Bibelskolen Fjellhaug med den fantastiske gjengen her.

So it's christmas!

Fire fantastisk flotte måneder på Fjellhaug bibelskole er tilbakelagt, jeg kan se tilbake på en høst med mye god lærdom om Bibelen, tips til andaktsformidling og gode venner. Fjellhaug har virkelig oppfylt forventningene mine og mer til! Et sted der jeg føler meg hjemme og der jeg har mulighet til å lære mer om Jesus. Om bare tre uker setter vår klasse og musikklassen seg på flyet til Etiopia, noe som for vår klasse sin del betyr fem uker i en helt annerledes kultur enn vår egen. Jeg ser veldig frem til å endelig kunne krysse av Afrika på listen over verdensdeler, som til nå kun inneholder Europa.

Men først er det altså juleferie, en tid for å være med familie og bare ta livet helt med ro! Vente på at julefreden senker seg, bruke tid med Bibelen, strikke og andre ting.

Praksis dag 4-9

Vi er over halvveis med praksisen nå, så langt har vi fått være med på 4 barnelag og vært ledere på julegaveweekend for 5-8.kl på Tonstadli leirsted. Det er kjempe gøy å få reise litt rundt for å besøke ulike barnelag, holde andakt og ikke minst merke at man betyr noe for dem man besøker. Vi har blitt tatt veldig godt i mot overalt vi har kommet, og fått holde andakter for barn i mange ulike aldersgrupper! Kjekt er ordet jeg vil bruke. Jeg er storfornøyd over valget av Bibelskole, valg av linje og ikke minst valget av praksisplass. Nå gjenstår det en maksklubb i Ålgård og en julegaveweekend på Tonstadli der vi skal ha ansvar for Bibeltimer. Rogaland er fantastisk!

Og det nærmer seg tur til Etiopia også! Kun halvannen måned igjen til det største høydepunktene i skoleåret! Har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg for dette kommer garantert til å bli en kjempe spennende tur der vi får lære en helt annen kultur å kjenne.

Praksis dag 2 + dag 3

I går dro vi tidlig fra Stavanger for å besøke et barnelag ute på Jørpeland i Ryfylkene. Denne gangen var det min tur til å holde andakt, om kvinnen med sølvpengene. Det var gøy å endelig få prøve ut hvordan det er å holde andakt for barn i 0-5 års alderen, men det virket som at det fungerte. Har blitt veldig glad i Rogaland bare de dagene jeg har vært her til nå, skjønner hva folk snakker om når de skryter av fylket! :)

I dag har vi vært en kort tur til Stavanger for å kikke litt i sentrum, en veldig koselig by som anbefales å besøke! Nå pågår planlegging av andakt for leir i helga, der temaet er "Gud ble menneske", og seinere blir det å planlegge mandagens andakt: "Den bortkomne sønnen". Spennende med praksis!