Maskene av!

Jeg liker dine store ører
Jeg har hørt det synges mange fine sanger
Om flotte fester, store karneval
Denne sangen ber deg pent ta masken av
For jeg vil gjerne se deg slik du er

Refreng:

Jeg liker dine store ører
Og nesen din har nydelig profil
Jeg liker dine mange tusen fregner
Og jeg elsker ditt gode smil
Kan du ikke like det du ser i speilet
Lar du andre få forandre den du er
Nei, riv deg løs og la parykken seile
For jeg vil gjerne se deg slik du er

Refreng

Ikke bry deg når de andre erter mot deg
Ingen andre her på jorda er som du
Du trenger ikke skjule deg bak masken din
For jeg vil gjerne se deg slik du er 

Denne sangen, er en sang som jeg husker veldig godt fra barndommen. Jeg har latt den få stå som en introduksjon for dette blogginnlegget fordi temaet denne gangen er: masker.

På søndag kom jeg hjem etter en uke på UL (ungdommens landsmøte) på Randaberg. Temaet for uken var masker, et tema som er høyaktuelt for tiden. I flere uker hadde jeg sett frem til dette temaet.

Man kan ha flere typer masker. Mange personer i dag skjønner ikke at deres prestasjon er god nok, de higer også etter å bli populære nok, morsomme nok, kule nok og flinke nok. De ønsker at ting skal være perfekt. Svært mange i dag er ikke fornøyde dersom de får en 5'er på skolen, og er 6'eren oppnådd er det mange som driver å leter etter feil som "ikke" burde vært der. Jeg vet hva det vil si å være den som nesten jobber seg ihjel bare for å oppnå god nok karakter, jeg var der igjennom hele ungdomsskolen og videregående skole. Noen ganger hendte det at jeg var skikkelig lei meg når jeg "bare" oppnådde 5+.

Andre igjen føler seg ikke kule nok om de ikke har de klærne som alle andre har, helst skal klærne være så dyre som mulig. Og når det kommer til sminke, ønsker mange å fjerne sporene av sår og annet. Sminken skal ofte også vekke oppsikt og gi et signal om hvem man ønsker å være.

Noen ganger hender det at vi tenker med oss selv: hvis han eller hun får se meg som jeg virkelig er, hva vil skje da? En bekymring for å bli dømt, fører til at mange pynter på fasaden sin slik at den personen andre får se er en person som

Mange mennesker i dag aner ingenting om hvem de kan snakke med når ting er kjipt, og hva de skal dele med hvem. Istedenfor å få en fortrolig samtale, sitter de heller med tingene for seg selv. Når folk møter motstand, bidrar det til at selvtillitten svekkes fordi det man ønsket ikke ble oppnådd.

Hvilken vei er samfunnet i ferd med å ta?

Som kristen har jeg etterhvert innsett at vår verdi bestemmes av noe helt annet enn hva vi presterer, hva slags utseende vi har og hva andre mener om oss/hva vi mener om oss selv. Vår verdi er det Gud som bestemmer, Gud elsker oss med sin egen faderlige kjærlighet! Flere steder i Bibelen står det utdypt hva denne kjærligheten innebærer. En av mine absolutte favoritter er salme 139:13-16 hvor det står:

 "For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt. Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.  Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet."

Helt siden vi mennesker ble født, lå det en plan klar for våre liv. Hver og en av oss er født som unike individer, skapt og elsket av Gud. Allikevel er det svært mange som ikke føler seg gode nok eller som ikke tør å snakke med andre om sine plager fordi de er redd for at folk skal dømme dem. Nok en gang: så er det ikke sånn at vi skal dele alt med alle! Men å ha en god venn eller ei god venninne som man kan dele ting med, kan være betryggende. De maskene vi velger å ta på oss, kan ofte gjøre det utfordrende for andre mennesker å nå inn til oss noe som betyr at det blir vanskelig å oppnå et ekte fellesskap med menneskene rundt oss.


Svært mange personer i dag føler at de må prestere på alle mulige fronter, både når det gjelder på jobb/skole og på fritidsaktivitetetene. Noen ganger gjør man så mye at man etterhvert ikke har energi igjen, sånn som var tilfellet for meg høsten 2014. Når energien først har blitt tappet ut ifra kroppen, blir man ofte slått ut for en periode, for min del tok det i overkant av et halvt år før energien var på topp igjen, men mange opplever en langt lengre periode der energien er på bunn. Det kan være snakk om år før man er "tilbake" igjen.

Vi må forstå at vi ikke trenger å være på et gitt vis for å være gode nok, og vi må heller ikke falle for løgnen om at alt skal være perfekt. Uannsett hvor mye vi mennesker streber etter å bli perfekte, kan vi aldri bli perfekte. Den verden vi ble født inn i, er preget av syndefallet. Det kan kanskje være rart for noen å forstå at en hendelse som skjedde for tusenvis av år siden, enda har aktualitet. Men realiteten er klar: alt det vi ser og hører rundt oss hver eneste dag, er et resultat av syndefallet. Krig, maktovergrep, å strebe etter det perfekte - alle disse tingene og mange flere er et signal på hva som er i ubalanse.

Mitt råd til deg i dag, er å være ekte! Det er ingen som er tjent med at man utgir seg for å være en annen enn den man virkelig er.