Når det stormer

Noen ganger i livet er ting bare stress, man føler at man må prestere på alle mulige områder. Det kan være et jag om å oppnå best mulig karakter, være den med mest likes på instagram eller Facebook, den med den største vennekretsen eller den som gjør mest mulig for andre. Livet byr på mange utfordringer, utfordringer som ofte kan være så store at man ikke fatter hvordan man skal klare å komme seg gjennom dem.

Høsten 2014 startet jeg på 2.året på bibelskolen, jeg hadde lyst til å lære enda mer om det å aktivt tjene Gud. Samtidig visste jeg at jeg ikke burde utsette å starte med studiene mine siden jeg alt hadde latt det gå tre år siden videregående uten at jeg var fullt klar over hva jeg skulle videre. Først to år med studier i Økologi- og naturforvaltning etter videregående, så et år på bibelskole. Siden jeg ønsket så sterkt både et år til på bibelskole og studier, ble valget vanskelig og jeg endte opp med å velge begge deler. I løpet av høsten ble jeg sliten, ettersom tiden gikk ble alt jeg gjorde bare ett ork. For hvem er det egentlig som klarer å studere 70% og itillegg reise mye rundt? Motivasjonen ble borte akkurat som en ballong som går tom for luft. Istedenfor å gjøre det jeg aller helst ville ble en hverdag preget av utslitthet et faktum.

Jeg har nok alltid vært et ja-menneske. En person som har sagt ja til mer enn det jeg klarer å utføre. En dag i høst sa det stopp for meg, jeg var nødt til å ta et bevisst valg. Samtidig som at jeg ble stadig mer utslitt, begynte jeg også å bevege meg bort ifra det jeg lærte bort til andre, nemlig om den kristne troen. Når ting har stormet som verst i mitt liv, har det alltid vært fint å ha noen å snakke med. Takket være gode venner fikk jeg tatt et bevisst valg om at jeg måtte slutte å leke "superhelt". Et vers i Bibelen gav meg mye trøst i denne perioden, nemlig Salme 32.8: " Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå,  jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd." Jeg tok vurderingen om å fokusere på studiene, så kunne jeg heller få sjansen til å ha noe lagsarbeid ved siden av.

Det var en slags befrielse for meg å kunne fokusere kun på en ting, og gjøre en ting skikkelig istedenfor med halvveis innsats. Selv om det tok lang tid å komme seg til hektene igjen, kom jeg meg etterhvert inn på riktig spor.

Min generasjon har på mange måter blitt generasjon prestasjon, vi må prestere på alle mulige områder. Men det nytter ikke å skulle prestere dersom man ikke finner tid til å hvile! Fra å ha en høst i kaos, gikk jeg mot en rolig vår. Jeg fant styrke i å lære mer om Bibelen igjen, og gleden av å være en del av alt ble overveldende for meg. Nå kan jeg endelig se fremover igjen, gleden over de små tingene i hverdagen har blitt enda viktigere for meg. Jeg har valgt å se det positive i tingene, selv om det ofte kan være utfordrende. Endelig har jeg bestemt meg for hva jeg vil videre. Målet er å bli ferdig med studiene innen tre år, og bruke fagene jeg har tatt til å bli lærer.